Diary

itsy-bitsy-spitz-com

Mittelspitz

 

Diary - only in Norwegian

23. januar 2014

 

I natt har vi hatt storfint besök av selveste Chili Adora. Selv om det ikke er mange dagene siden hun forlot redet synes vi hun har vokst masse og fått enda mere pels. Skikkelig pelsdott er hun. Hun ble hentet på vei hjem fra jobben sent på kvelden. Det var jo kjempespennende om hun husket oss, og det tror vi hun gjorde. Fortsatt like tillitsfull og skjønn. Luna og Alona hadde nok heller ikke glemt datteren / søsteren sin. Stor gjensynsglede, selv om Alona måtte bort og "bølle" litt med henne. Tok likevel ikke lang tid før Chili tok igjen med samme "medisin".. Chili har også lært litt på disse to ukene. Første hun gjorde da hun kom ut av bilen var både tisse og bæsje på plenen. Og samme gjentok hun morgenen etter. Sove i buret uten et knyst sammen med søsteren gikk også fint..

 

I dag har vi vært hos dyrelegen på Knarvik. Dette var jo også grunnen til at Chili Adora skulle på overnattingsbesøk hos oss. For matmor Åse fikk et møte i siste liten, og kunne derfor ikke bli med til vetrinæren. Vel fremme på Knarvik ble det litt å vente før dyrelegen endelig kom.

 

Først ute var Chili Adora. Uheldigvis hadde hun et lite uhell og litt diaré både på morgenkvisten og på legekontoret, så legen ville ikke gi vaksine før hun var helt fin igjen i magen. Så i stedet for sprøyte ble det å handle Zolac (medisin mot magetrøbbel) og spesialfôr for magevondter. Vaksinen får vente til neste uke.

 

Så var det søster Alonas tur. Heller ikke hun fikk ta vaksinen, for øynene er dessverre ikke helt bra igjen. I stedet ble det en lang ventestund mens vetrinæren forhørte seg med spesialist på øyesykdom hos hunder. Så da ble det en pose med medisiner også på Alona og ny time neste uke for kontroll av øynene og ev valpevaksine.

 

Vel, sånn er det jo bare. Vi må gjøre som spesialistene sier. Så krysser vi fingrene for at Adora sin mage og Alona sine øyne blir bra igjen til neste uke, sånn at de kan få tatt vaksine.

 

21. januar 2014

 

Lenge siden sist oppdatering så her kommer den endelig.

Fra å være fem viltre valper i valpekassen 28. desember var det plutselig bare to tilbake. Første som forlot redet var Azimba. Nina, Arvid Ivan og kom rett etter jeg var ferdig med vakten min på sykehuset søndag 29. Planen var at de skulle komme dagen før, men da var det storm og ingen båter eller ferger klarte legge til og var derfor innstilt. Azimba fant seg fort tilrette med sin nye familie og dro med dem til Stavanger nesten uten å "mukke".

 

Samme kvelden var det Aidas tur. Ragnhild har foreldre i Bergen, så Aida fikk seg en overnatting hos dem på Laksevåg før turen gikk med fly og bil hele veien nord til Brønnøysund. Også hun har funnet seg godt tilrette hos sin nye familie, og har allerede lært seg mange nye kunster.

 

Dagen etter, på selveste lille nyttårsaften var det Athenas tur. Signe og frank kom med kurven full av godbiter , noe Lunamoren ikke hadde noe som helst imot. Athena er en livlig liten hardhaus og har funnet seg godt tilrette hos Signe, Frank og deres Shetland sheepdog Bobby som er en veteran på hele 12 år. Kan tenke meg Athena, eller Cindy som hun heter til hverdags, gir gamlefar litt å bryne seg på..

 

Så nyttårsaften 2013 var det "bare" 3 hunder igjen på Skinstø; Adora, Alona og Luna. Vi skulle ha et vennepar på besøk og siden de ikke hadde med seg noen barn reiste Lukas på besøk til tante, onkel, fetter og kusine for å ha noen å gå julebukk med, g kose seg hos hele kvelden. Her på Skinstø ble det masse kos på valpene. Klokka tolv gikk gjestene og Erik ut for å se på rakettene mens jeg ble igjen for å se til hundene. Det er jo kjent at noen ikke er like begeistret for raketter og smell. Heldigvis ser det ikke ut til å gjelde verken Luna, Adora eller Alona. Ikke de andre valpene heller, etter hva jeg har fått rapportert. Kanskje ikke så rart. Vi har jo ekte Halloweenpuppies. De kan jo ikke være redd for noe!!

 

Vel, det var ikke så veldig lenge vi fik beholde "Småen" / Adora heller. Hun dro til sine nye eiere dagen etter Lukas sin bursdag, 10. januar. Heldigvis dro hun ikke langt. Åse og Marius bor nemlig ikke mer enn 10 minutters kjøring fra oss, like utenfor Bergen sentrum. Der har Adora fått det fint sammen med ikke mindre enn to katter og en nabohund som er blitt gode venner med henne. Vi er så glade for at hun har fått et godt hjem.

 

Så neste gang jeg skal skrive om noen her inne på siden, da blir det om Alona - valpen som blir boende her, eller Luna. Luna er for tiden helt fri for underull og likner ikke mye på en Mittelspitz. Så hun får fri fra utstillinger en tid fremover. Nå skal hun bare få masse kos, god mat og ro. Det har hun fortjent etter å ha vært en supermamma for sine søte små.

 

 

 

26. desember Valpene er 8 uker.

I går var valpene 8 uker gamle, og selv om vetrinæren veide valpene på lille jukaften tar vi en siste veiing før valpene forlater redet. Det er jo noe med å bruke samme vekten som de har brukt siden de var født..

 

Azimba 3375 g (508 g)

Alona 2684 g (347 g)

Athena 2403 g (380g)

Aida 1855 g (144 g)

Adora 1678 g (253 g)

 

I dag har alle vapene fått sin 4. ormekur .

 

I dag har Ragnhild endelig fått møte sin Aida. Resten av familien venter spent i Brønnøysund. Ragnhild er på besøk hos sine foreldre som bor på Laksevåg her i Bergen. Får håpe været løyer til Aida skal ta sin første flytur på den nest siste dagen i 2013.

Azimba og Aida har også fått sitt første bad, så nå er de rene og pene til de skal ut i den store verden. Om de koste seg i "baljen"? Vel, Azimba tok det som en mann.. Til og med med halen godt opp på ryggen under hele seansen. Men likte det, det er vel å ta litt godt i... Aida likte seg aller best godt inntullet i håndkledet etter at shamponeringen var overstått. Bilder av de to badenymfene ser dere i bildegalleriet... ;-)

 

 

25. desember 2013 - Om valper på rømmen og juletremorro!!!

 

Lurte dere på hvor det var blitt av meg? Er her jeg!! Men oj hvor travelt det er når man før jul skal prøve være mamma til en på snart 8 år, hjelpe 25 åringen å flytte fra èn leilighet til en annen, være sykepleier på en travel sykehuspost, stelle i stand til jul, hjelpe Lunamoren å passe på sine fem, søte, små, gi omsorg til Lunamoren som har vært verdens beste hundemamma men som har sine "mammaplager" etter å født sine fem, kjempestore valper, lage valpepermer, lage valpepakker, og kanskje av og til lage litt god mat til en selv, guttungen og samboeren, og sikkert mange andre ting som jeg ikke kommer på i farten.. Så derfor har det ikke blitt så mange oppdateringer her inne den siste uken. Før nå. For nå har julefreden senket seg i huset. Og i dag bare koser vi oss, på dagen etter dagen. Ikke at vi ikke koste oss på selveste julaften også. For det gjorde vi. I bøtter og spann. Med deilig julemiddag, pinnekjøtt selvfølgelig, hos snilleste mammaen og pappaen min, hjemme i mitt barndomshjem, i verdens flotteste, julepyntete hus.

 

Men her kommer et par valpehistorier, som jeg visst lovet å fortelle for en stund siden..

 

På en av disse travle dagene rett før jul skulle undertegnede på kveldsvakt på sykehuset. Heldigvis overlappet jobben min Erik sin. Så vi møttes i døren så jeg fikk gitt litt "hva-man-må-huske-på-med-valpene" beskjeder på vei ut. Rett før jul er jo like travel for alle, så Erik tok med seg Lukas og plasserte han hos sin mor / Lukas sin bestemor, før han fløy avsted for å gjøre sine "last-minute" ærend. Valpene og Luna ble igjen hjemme. trygt plassert inne i valpegrinden. Luna, utenfor. Kan jo bli litt vel intenst for henne med 5 små slukhalser tett på altfor lenge. Ja, for de har ikke helt mistet lysten på den gode melken Luna kan by på.

 

Vel hjemme fra sin handletur ventet et aldri så lite sjokk for Erik og Lukas. For oppe i stuen møtte de en aldri så lite småstresset Luna og fire små valper. Valpene var ikke lenger inne i valpegrinden, men gikk og spankulerte rundt i stuen. Luna holdt vakt ved trappene, og passet på at ingen av nøstene skulle ta seg en flytur den veien. Men hvordan kunne dette være mulig?

 

Da jeg kom hjem noen timer senere og fikk høre historien kunne jeg nesten ikke tro det. Gjerdet rundt valpeområdet er jo tross alt 75 cm høyt!! Og den eneste jeg kunne tenke meg kunne ha noen som helst mulighet til å forsere dette måtte være Azimba. Men Azimba var den eneste som IKKE hadde rømt!!

Gjerdet ble saumfart, men alle elementene var fortsatt riktig montert. Kunne de virkelig ha klart å klartre over gjerdet? Mittelspitzer er jo en meget dyktig og kreativ rase.. Har sett video at tanten til valpene, Pia, når hun har klatret mye høyere valpegrinder enn dette.. Men hun var da tross alt voksen.

Vel, satt meg til slutt ned og slappet litt av før leggetid. Det var da "Bolla" plutselig kom spankulerende bort til meg i sofaen, stolt og meget fornøyd med seg selv virket hun òg.. Nå var det på tide å komme til bunns i dette mysteriet. "Bolla" ble plasser tilbake i bingen, men nå satt jeg meg til å vokte bingen som en "hauk". Og ganske riktig. Der kom løsningen på mysteriet. Èn liten spile hadde løsnet ett sted helt nederst på det ene elementet. Og der var "Bolla" igjen i aksjon. Skviset seg gjennom den lille åpningen som nå målte 9 x 10 cm mot normalt 4,5 x 10 cm... Og da var det jo forståelig at Azimba fortsatt befant seg "innenfor murene"!! Må jo bare flire når jeg tenker på hvordan det må ha tatt seg ut da de èn etter èn skviste seg igjennom hullet. Og hvor snurt og fortvilet Azimba må ha vært, da han ikke fikk ta del i dette eventyret..

 

Juletremorro

 

Et par dager senere var juletreet ferdig pyntet. Etter at valpene har "tatt over" stuen med sitn ca 3 x 2,5 meterer tumleplass, det ikke så mye ledig gulvplass. Så den eneste mulige plassen til juletreet ple ved siden av valpekassen. Juletreet ble behørig pyntet med "julelys og norske flagg", og seff stjernen høyt i toppen, og masse glitter. Valpene gjorde store øyne. Luna er heldigvis ferdig med sin "juletreperiode", den gjennomgikk hun da hun var en søt, 4 måneder gammel valp..

 

Valpene kunne nok godt tenke seg en omgang rundt treet, men dette syntes ikke matmor noe om, så det fikk bli med å titte fra valpegrinden.

 

Helt til det jeg nå skal fortelle. For samme natten, da jeg endelig hadde fått sove ble jeg vekket til et kjemperabalder. Det hørtes rett og slett ut som at alle valpene var i ferd med å ta livet av hverandre. Jeg spratt selvfølgelig opp for å se hva nå dette kunne være? Hadde de gått helt fra vettet?

 

Synet som møtte meg da, klokka halv to på natten fikk meg rett og slett til å hikste av latter. For der var de. Alle fem valpene, på rekke og rad, med en glittersnor i munnen. Skikkelig teamwork, "tautrekking". Bare et under at ikke juletreet var havnet i valpebingen for lenge siden. Hadde jeg ikke vært så søvndrukken skulle jeg jo ha foreviget dette synet. For det var det virkelig. For noen rakker"unger" disse krabatene er. Så om noen av dere som leser dette skal ha en "Luna(tic)valp"... Pakk bort juletreet før dere komme og henter "småttissene"... Bare en liten advarsel ;)

 

Ellers har valpene vært på Stend Dyreklinikk hos vetrinær Eva for sjekk fra topp til tå. Dette på selveste lille julaften. Dyrelegen var mektig imponert av alle sammen, for det var mye som skulle sjekkes / gjøres. Hun syntes alle valpene taklet dette på en fantastisk måte, ingen virket stresset og ga ikke lyd fra seg verken når sprøyter skulle settes, chiper skulle plasseres eller øyner skulle sjekkes. Alle valpene fikk null i anmerkning på øynene under øyelysingen, selv om "småen" dessverre har hatt en øyeinfeksjon som har satt litt spor på hornhinnene. Dette er heldigvis i god bedring så synet hennes vil bli helt fint til tross for dette.

Alle valpene er i godt hold i forhold til sin størrelse, vi har visst fått 3 "Milouér og 2 "Lunaèr. Patella var også ok på de fire største valpene, mens småen har litt løse kneskåler (patella) og må sjekkes igjen om en måned. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå helt fint, for fra å gå mer baklengs enn fremover i starten spretter småen nå inn og ut av valpekassen helt på egenhånd og blir bare stødigere på de små "tassene" sine for hver dag som går..

 

 

Er dere spente på hvor valpene skal bo?

 

 

 

Azimba reiser til Arvid, Nina og Ivan (9 år) lørdag 28.12. De bor i Rogaland. Azimba skal først og fremst være familiens nye, "lille" venn og koseklump. Men Arvid har også planer om å stille ut Azimba. Noe som gleder mitt "matmorhjerte". Lukas og Erik er også veldig glade, for det betyr jo at vi ikke "slipper" denne flotte hannen helt. Jeg har lovet Arvid å hjelpe Azimba igang med sin utstillingskarriere, da det er en stund siden de har hatt men hund med på utstilling. Det blir en trist dag for oss her i Myrdalskogen når han forlater redet. For noe mer kosete og kontaktsøkende vesen enn Azimba kan man vel knapt tenke seg.

 

Aida flytter til Brønnøysund 29.12. Hun skal bo hos Ragnhild og hennes familie. Like ved hjemmet deres ligger det en agilitybane der det er et aktivt agilitymiljø. Aida har jo allerede vist noen av sine kunster i valpekassen. Hun er utrolig spretten, noe som helt sikkert kommer godt med når huns skal prøve seg på div. hindere. Men aller mest skal nok også hun være familiens nye kosehund. Og èn ting er helt sikkert. Kosing passer Aida veldig godt til. Hun simpelthen elsker å bli kost med. Ig har gått på rundgang her i stuen når bi har hatt besøk. Brønnøysund er jo fryktelig langt unna, syntes vi da Ragnhild først tok kontakt for å vise sin interesse for Lunas valper. Jeg husker jeg nesten fikk "piggene ut" da hun nevnte Nordland fylke som hjemstedsadresse. Men da jeg hørte at Ragnhilds mamma bor her i Bergen fikk tonen en annen lyd. Da kunne det jo kanskje bli en mulighet for å få hilst på Aida dann og vann likevel. Dere kan jo bare prøve dette selv om dere lurer på hvordan det er å måtte skilles ad etter 8 intense uker med valpekos.. Noen sa vi kom til å være SÅ glad når de endelig skulle forlate redet. Dette kan altså IKKE undertegnede skrive under på...

 

Athena skal, heldigvis, ikke dra så langt.. Athena drar med Signe og Frank til Loddefjord, som er en bydel her i Bergen, mandag 30.12. Niese Emilie på 12 år skal også være med å hente nøstet. Athena er en nydelig skjønnheten og en god miks av Luna og Milou. Signe og Frank var i utgangspunktet ikke så veldig interessert i utstilling. Men lurer på om ikke vår "galskap" allerede har smittet litt over også på disse valpekjøperne? Hadde jo vært gøy å møte Athene sammen med Signe eller Frank i utstillingsringen. Der blir hun nok en hard konkurrent til oss andre Mittelentusiaster.. For Athena er en riktig tøffing. Hun stiller seg allerede flott og svinger halen høyt på ryggen. Tøff er nok også ikke dumt å være når hun reiser til sitt nye hjemsted, for der i nabolaget har "nesten alle" hund, mange potensielle nye lekekamerater for Athena. Frank og Signe har også en 12 år gammel Sheltie hann som nok kommer til å få litt å bryne seg på førstkommende mandag..

 

Adora - Fikk en litt tøff start på sin tilværelse og har fortsatt litt løse kneledd. Hun skal derfor bli boende hos oss til neste helsesjekk om ca 1 måned. Noe Lukas ikke har det minste imot. For Adora er nok den av valpene som hele tiden har vært nærmest hans hjerte. Dette har nok hjulpet Adora til å bli den trygge, lille valpen hun har blitt. Og ikke nok med det. Nesten alle som har kommet på besøk til hjemmet vårt har fallt pladask for denne lille skjønnheten. Navnet Adora betyr jo ELSKET og BEUNDRET. Og det stemmer helt!!

 

Sist, men ikke minst "BOLLA" / Alona. Hun skal bli i Bergen. Nærmere bestemt her i Myrdalskogen 362. Så da blir det litt, men bare litt, lettere for Luna, meg, Lukas og Erik å vinke farvell til de andre fire valpene. Alona har hele tiden vært den største tispen, men hun er ikke den tøffeste. Hun er litt som sin pappa; godslig og tåler det meste. Men hun er har også litt av sin tante "Sheena", for hun har høydeskrekk, kan det virke som. Hun skjelver i hvert fall når ikke altfor lave meg bærer henne rundt omkring i stuen. Nespressomaskinen er også skumle saker. Og å stå på bordet. Her må det nok mye trening til for god utstillingshund å bli. Men, men, dette er jo en kjekk hobby. Kanskje også Luna kan lære den lille frøkna noen småtriks? Mat er i hvert fall Alona veldig glad i, en fordel når man skal lære inn noe som helst. Er man glad i godbiter gjør man jo det meste for å få dem..

 

Nei, nå får det være nok skriving. På tide å legge inn noen bilder av de små skjønnhetene. I dag var dagen da alle valpene fikk være med ut og løpe litt på gresset. Bildene fra den seansen ble så som så. At de ikke kan stå LITT i ro, når fotografen ber om det.. Kos dere med bildene. Og fortsatt fredelig Jul!

 

 

 

19. desember 2013 valpene er 7 uker

 

Har en veldig god valpehistorie, men tror jeg må fordøye den litt før den skrives ned ;-) .... Lang dag med mye styr før kveldsvakt i kveld og tidligvakt i morgen, så nøyer meg med en vektoppdatering på valpenes 7 ukersdag..

 

- Azimba 2867 g (535 g)

- Alona 2337 g (362)

- Athena 2023 g (291)

- Aida 1711 g (216)

- Adora 1425 g (293)

 

15. desember 2013

 

En travel helg er snart over. Masse besøk av venner og familie som vil kose med valpene. Noe valpene liker kjempegodt.

 

Fredag kom Min venninne Anne Gro og hennes datter på 8 , Alexandra, på besøk. Gjett om de koste seg. Valpene fikk klem og kos i tur og orden. Ja, Luna også så klart. Luna har kjent Anne Gro og Alexandre siden hun var valp, så hun er nok favoritten selv om de syntes valpene var nydelige..

 

Etter at Anne Gro og Alexandra var dratt kom nabogutten, Dawann, på besøk. Også han elsker å kose med valpene så fredagen ble den store valpe-kose-dagen..

 

Lørdag ble en rolig dag. Kun nabogutten + kompisen hans, Christoffer (som hadde hørt rykter om valpene i 362) tok turen innom. Senere på kvelden ble det riktig stille i huset. For både Lukas og Erik reiste på overnattingsbesøk, Lukas til nabogutten og Erik til kompisen på Sotra.

Så da var det bare meg, Luna og valpene igjen. Nesten "jentekveld", hvis man ikke regner med Azimba, da. Noe man seff må gjøre. Mye hannhund i den kroppen.

Må nesten sette "kryss i taket" for natten natt til søndag.. Første natten siden lenge før valpene kom til verden, at undertegnede ikke ble vekket midt på natten. Med krav om dotur og mat!!! Luna og valpene startet ikke "boffbofféne" sine før kl 0807!

Juhu! Er Luna endelig på vei tilbake til den B-hunden hun engang var? :-)

 

Søndag var det "På án igjen" med nye besøk. Først min venninne Randi. Som ikke er spesielt glad i hunder. Som synes hundehår er sånn passe.. Og helst ser at Luna tar seg en tur ut når hun er på besøk.. Ja, ike engang hun klarte holde seg unna når det var snakk om 5 små, Luna&Milou-nøster.. Tror hun syntes de var veldig koselige og søte, selv om jeg ikke regner med det kommer en liten "fluffball", som hun kaller dem, i det huset i nærmeste fremtid.. Rart egentlig, for Luna synes Randi er en veldig allright dame. Hun la seg godt tilrette på sofaen helt "ani" Randi. Kanskje Luna vet noe som Randi ikke selv vet, enda? ;-)

For å få kabalen "alle-vil-se-valpene-før-de-forlater-redet" til å gå opp har vi økt opp på besøkene nå når julen nærmer seg. Og overlapping er gode greier.. Så mens Randi var på besøk dinget det igjen på døren. Denne gangen var det Adrian fra Lukas sin klasse som kom. Han er en ordentlig dyrevenn, med huset SITT fylt med hamstereog kaniner. Han fikk kose masse med Adora og de andre valpene.. Adora er som oftest favoritten hos Lukas sine venner :-) Men dyrevandt som han er koste han ikke lenge om gangen med hver valp.. ; "Skynd deg, Lukas, ta´an, før `an tissar på meg!" Smarte Adrian, her har vi litt å lære noen og en.... ;-)

Etter at alle besøkende var dratt var det tid for å rydde valpekassen. Nå nytter det ikke lenger å gjøre det mens valpene er rundt beina på en. Så da er det å stue dem inn i buret til Luna til høylytte protester fra "gjengen", og få arbeidet unnagjort i en fei.

Hm. Hadde jeg tatt bildet av "valpeområdet" nå skulle man ikke tro det bare var noen timer siden det så rent, pent og ryddig ut... Noen ordentlige villbasser, denne gjengen.

 

Glemte jeg å si hva som skjedde i går kveld, da to og to av valpene skulle ha "kvalitetstid" med mammaen sin? Og jeg, med mitt ikke så veldig gode kveldssyn så hvor Azimba og Alona koste seg med en hunde- tau-ball leke? Vel, det var nok ikke en hundeleke som hadde vekket småttenes interesse.. Der, på teppet, lå Iphone- / Ipodladeren til Erik og Lukas. Ikke hele laderen. Men det som var igjen av den etter gårsdagens valpefest.. Så moralen i dette, kjære valpekjøpere, må være. Fjern alt som heter ledninger før du om noen uker slipper villbassen løs.... Heldigvis var det ikke så veldig mye gummi som var tygget av.. For de får ikke være på gulvteppet mitt så veldig lenge av gangen. I hvert fall ikke lenge nok til at de får sjans til å tisse. For etter lek og morro, da tisser valpen garantert!

 

Helgen ble avrundet med koselig besøk av Vegard og Julie. Og gruppefoto med 4 tobeinte og 6 firbeinte. Selv befant jeg meg nok en gang bak kamera, der jeg trives best ;-)

 

 

12. desember 2013 Valpene er 6 uker gamle!

 

I dag har alle valpene fått klippet klørne sine. Man må være ganske så bestemt for at dette skal la seg gjøre. Det er ikke som med Luna, der man kan si "Sitt pent!" - og så gjør hun det. Nei, her er det bare å holde valpen bestemt en stund, til den skjønner hvem som er "sjefen". La meg se... 5 valper. 5 klør på hver forlabb (ja, denne rasen har ulveklo på fremlabbene), 4 på hvert bakbein. 18 x 5... Vel, det blir veldig mange klør å klippe , 90 om jeg ikke teller helt feil? ;-)

 

Vektkontroll 6 uker:

 

Azimba 2332 g (317 g)

Alona 1975 g (225 g)

Athena 1732 g (227 g)

Aida 1495 g ( 27 g)

Adora 1132 g (162 g)

 

Mon tro om det var Aida som akkurat var på do i valpekassen? ;-) Får følge litt ekstra nøye med henne i uken som kommer. Hun er nok ikke like glupsk som et par av de andre valpene ;-)

 

I kveld har vi hatt besøk av familien til Humpty Dumpty / Milou, Vidar, Therese og Jacob. Sabine, matmor, er i Tyskland denne uken og kunne derfor ikke komme. Til stor glede for barna, som da får en ny anledning til å komme igjen for mer valpekos i neste uke. Ja, for Sabine må jo også få se Luna´s og Milou´s herlige valper. :-)

 

 

 

10. desember 2013

I dag har valpene fått sin 3. ormekur. Lukas var flink hjelper og målte opp hvor mye medisin hver hvalp skulle få, 2 cm per kg valp. Da blir det jo noen cm på valpene, spesielt Azimba, Alona og Athena gjør kraftig "innhugg" i tuben.. Fjerde, og siste kur før valpene reiser til sine nye hjem, blir på selveste Julaften.. :-) Ellers så har det vært noen travle dager med mye jobbing og juleaktiviteter. Valpene vokser seg stadig større og vakrere. Det har dere kanskje sett på de nyeste bildene i galleriet. ;-)

 

 

7. desember 2013 Travel helg

 

Denne helgen har vært travel. I går ble Sebastian, sønnen min, 25 år og det måtte feires med god mat og drikke. Og siden det nærmer seg jul var valget enkelt, pinnekjøtt med tilbehør og kake til dessert. Gaver vanket det jo også. selvfølgelig, så jubilanten var vel fornøyd da han dro hjem til seg selv sent på kvelden.

Så var det igjen tid for jobbehelg for meg, og da det i tillegg var kommet nesten en halvmeter snø måtte bilen bli hjemme og offentlig transportmiddel benyttet. Etter at vi hadde et "lite" uhell på glatten for et par år siden, på vei til leiligheten vår på Geilo, har undertegnede fått skrekken og tar helst buss de dagene snøen laver ned. Vi bor jo på toppen av en veldig bratt bakke, med en stor sving som heller i feil retning, så ikke verdt å ta sjanser når man er litt redd..

Etter jobb kom nye valpekjøpere for hilse på. Litt tøffere enn meg da de turde legge ut på den lange turen helt fra Stavanger for å møte sin nye kompis for første gang. En kjekk familie som ønsker å drive med utstilling, noe som vi er veldig glad for at de vil. Regner med vi kommer til å møte denne valpen igjen ved mange anledninger i årene fremover. :-) Tror de alle var fornøyde og syntes valpene var søte. Azimba, eneste hannen i kurven, slo seg godt til rette i armkroken til Arvid & co og han gjør Rogalending av seg i romjulen en gang.

 

 

5. desember 2013 Valpene er 5 uker

 

I dag har vært en travel dag. Skulle egentlig legge inn bilder av alle de søte, små, men tiden rakk dessverre ikke til før mørket igjen senket seg. Bilder blir absolutt finest når de taes i dagslys, noe det har vært svært lite av i dag. I dag har det vært den store "blås-bort-dagen" . Snø er det også kommet, så håpet er å rekke å ta bildene i morgen mens det ennå er lys. Solen er bare oppe i overkant av 6 timer nå, så da gjelder det å utnytte de få timene..

Men, vi har rukket å bli enige hva valpene skal hete på stamtavlene!! Dvs, fornavnene er bestemt. Nå mangler vi bare å få godkjent etternavnet / kennelnavnet, som jeg kommer tilbake til når det er gått igjennom alle instanser.

 

Her kommer valpenavnene til A-kullet. Alle begynner på A. Og om ikke det var nok, så slutter navnene også på a :-) :

 

Azimba (løve) = blå gutt

Alona (strong as an oak, light, beautiful, Dear Child, Virgin Mary) = hvit tispe

Athena (visdom, udødelig, krigslist) = lilla tispe

Aida (den som kommer tilbake) = beige tispe

Adora (beundret, elsket) = grønn tispe

 

Vektkontroll 5 uker:

 

Azimba 2015 g (opp 397 g)

Alona 1750 g (opp 295 g)

Athena 1505 g (opp 249 g)

Aida 1468 g (opp 188 g)

Adora 970 g (opp 248 g)

 

 

4. desember 2013 Valp på rømmen!!

 

Skulle på kveldsvakt i går, men hadde god tid til å obervere valpene før vakten begynte. Skjønte fort at nå var en ny epoke nær. "Blå" gutt (navn på valpene er nå rett rundt hjørnet ....) og "hvit" tispe var nummeret før å komme seg over den 20 cm, laveste kanten på valpekassen (åpningen der Luna lett kan komme seg inn, mens valpene ikke skulle komme seg over).

Så da var det bare å lage kanten litt høyere og hive seg rundt. Først til Hôôks (egentlig en hestebutikk, men som har masse utstyr til hund og eier) og kjøpe mer "vetbed" (mykt og godt underlag / teppe som slipper tiss igjennom og føles tørt, varmt og behagelig for valpen) og komme seg hjem igjen i full fart. Sette opp kompastbinge (mange gjerdelbiter) rundt valpekassen, og så; "Værsågod, go ahead!" til valpene. Måtte hjelpe dem det siste stykke over til "den store verden", og da skal jeg love at det ble "full rulle". Alle valpene sprintet rundt, rullet rundt, hoppet bukk over hver andre og så ut til å stortrives i på sin nye, mye større tumleplass. Men løsningen virket skrøpelig, "gjerdet" forsterket med et par stoler. Måtte jo også la den ene høykanten på valpekassen være åpen og tilgjengelig for Luna, slik at hun hadde muligheten til å komme inn til sine søte, små.. Heldigvis skulle Erik komme etter et par timer. Så da var det bare å komme seg avgårde til jobben da. Valpene hadde på dette tidspunket sluknet "i fart", og lå strødd rundt omkring på teppet. Så for sikkert hets skyld ble de lagt tilbake i valpekassens hoveddel, og den laveste kanten gjort en del høyere.

 

Så, undertegnede ante fred og ingen fare da hun kjørte hjemover fra kveldsvakt, for sikkerhets skyld hadde noen smartinger stengt motorveien og dirigert trafikken til en kronglete vei der det mange steder kun kan kjøres i en retning av gangen. Og om ikke det var nok, hadde man satt igang med veiarbeid også på denne veien, slik at trafikken ble stoppet et kvarter av gangen i hver kjøreretning.. Erik, stakkars, ringte og ga beskjed om at nå fikk det være nok hund for i kveld, og at han nå tok kvelden.

 

Man kan vel si at man ble både litt sjokkert men også lattermild av synet man møtte da man kom opp trappen til stua; En liten, søt hundevalp komme taslende fra bakom sofaen, "milevis" fra valpekasse og kompostbinge.. Heldigvis var hun ikke vond å be når man lokket på henne.

Det er tydelig at valpene er blitt veldig sosiale og setter pris på menneskekontakt etter hvert...

 

Etter trygt å ha plassert frøkna i valpekassen sammen med de andre var tiden inne for inspeksjon. Men nei, "gjerdet" stod godt inntil rundt hele veien det, bortsett ifra den lille åpningen der Luna skal ha mulighet til å komme inn. Men denne åpningen er da vitterlig 33 cm høy!!

 

Vel, min teori er at de andre valpene har ligget i en klynge nedenfor denne delen av kassa, slik at "utbryterkongen" har kunnet klatre opp på toppen av "haugen" og kommet seg over.. Heldigvis hadde Erik drøyet litt med å legge seg, så hun hadde ikke fått nye friheten så veldig lenge før hun ble "busted"..

 

Så i morgen blir det avsted for å kjøpe en solid, ny valpebinge. For dette kunne jo gått riktig galt, om vesla hadde gått i annen retning mot trappen og ikke sofaen.. Alternativet ville bli aldri å forlate søtnosene igjen....

 

Lurer dere på hvilken av de søte små som var så "flink"? ;-)

Ja, nå kan dere gjette ;-)

 

 

2. desember 2013

 

Som dere kanskje har fått med dere har vi måtte endre kennelnavnet vårt. Når man søker kennelnavn er første skritt å sjekke at kennelnavnet man kan tenke seg å bruke er ledig. Historien om Itsy Bitsy har jeg allerde fortalt. Navnet ble sjekket ut i Fédèration Cynologique Internationale`s (internasjonal directory of kennel names) sin søkemotor og funnet ledig. Norsk kennelklubb (NKK) og FCI hadde ingen innvendinger mot navnet, så heller ikke de fant navnet i søkemotoren. Men før navnet kunne taes i bruk offesielt måtte navnet publiseres i Hundesport (NKK´s medlemsblad). Da har alle som leser bladet mulighet til å komme med innvendinger mot kennelnavn hvis de har noen grunn til å klage. Vel, her ante man fred og ingen fare. Og regnet med at dette bare var en formalitet. Men den gang ei. Samme dag som valpene ble født lå det brev i postkassen fra NKK om at det VAR kommet inn en klage. En svenske, som av en eller annen grunn hadde lest "Hundesport", hadde sendt inn klage på navnet. Navnet var nesten likt, ItzyBitzy, altså i ett ord og med z i stedet for s. Så etter enda noen uker kom det brev fra NKK om at klagen var tatt til følge. Ikke helt uventet. Dermed var det å sette seg i tenkeboksen, igjen. Denne prosessen har nå tatt èn uke siden brevet med endelig avslag kom. Og i dag har de små, grå endelig fungert sånn noenlunde. Så nå er ny søknad sendt av sted. Igjen med et unikt navn (samt to reservenavn om NKK / FCI skulle finne ut noe som jeg ikke har klart å finne ut..). Så da er det bare å vente og håpe at denne prosessen går fort. Jeg vil ikke røpe hvilke navn det er søkt om. Men kan røpe så mye at man ble aldri så lite grann inspirert av "dagens" forsidebilde (se fotogalleri) . ;-)

 

 

 

29. november 2013 Valpekjøperne er begynt å komme på besøk..

 

I dag var endelig dagen for første valpekjøperbesøk. Veldig spennende syntes vi alle. Dvs Lukas og meg, om man kan kalle det "alle", og Luna og valpene også, da. Erik var på overnattingsbesøk hos en kompis som bor litt for langt unna til å besøkes kun for noen timer.

 

Vi var veldig spent på hvordan Luna ville reagere, men det gikk over all forventning. Signe og Frank fikk lett innpass hos frøkna, og når Signe dro frem en godbit, ja da var det jo bare prikken over ién. Tror nok Luna merket at dette var folk som er glad i hund. Kanskje kunne hun også lukte litt hund, for hjemme har de allerede en Sheltie som snart skal bli "storebror" :-) Litt bjeffing syntes Luna likevel var på sin plass, man må da kunne få fortelle hvor glad man er for å få besøk..

 

Fordeling av valpene, hvem som skal ha hvem, er enda ikke tatt. Eneste som er sikkert er at hannen skal til kjekke, utstillingsinteressert familie i Stavanger. Så matmor er veldig spent på hvilken valp valpekjøperne faller for når de kommer på besøk denne helgen.

 

Signe og Frank ble ikke helt enige om hvilken valp de likte best, de endte opp med hver sin favoritt. Så da får vi se , da. Hvilken liten Mitteltispe som får flytte hjem til dem. Uansett blir det en utrolig søt, en. For èn ting er sikkert. Luna og Milou (valpepappa) kan det der med valper..

 

 

 

 

 

 

 

28. november 2013 Valpene er 4 uker!!

 

I dag er valpene 4 uker og da var det tid for en runde på vekten (se bilde i bildegalleriet). Det er også 28. november og "Thanksgiving", den største høytiden i dagens USA. Det er en dag som først og fremst feires som et uttrykk for takknemlighet for høstens avlinger og livets gaver. Vi kan jo feire også! Feire at alle valpene synes være friske og fine. De utvikler seg normalt, løper rundt i valpekassen alle som en, lekesloss og "angriper" hverandre. Noen klarer også nesten, men bare nesten, å krype over kanten i valpekassen (så nå er det snart på tide å utvide plassen de har til rådighet..). Og ALLE sammen har lagt på seg masse siden forrige vektkontroll ved 3 ukers alder..

Valpene får, i tillegg til Lunas melk, også tilbud om oppbløtt valpefôr når de er ferdige å die. Da er man sikker på at de blir gode og mette alle som en. Det synes at de er, for etter melk og "grøt" sovner de hele gjengen. Tenker Luna synes det er godt å se at alle valpene er fornøyde.

 

Valpene har fått nye halsbånd, med andre farger. Kan være dere ikke kjenner dem igjen på bilder av den grunn. Jeg velger å bruke samme fargebenevnelse som jeg har gjort hele tiden, for ikke å skape full forvirring. (De nye halsbåndfargene ser dere i parantes)....

 

- Blå gutt (fortsatt blå) 1618 g (opp 408 g på 1 uke!!) En ordentlig matmons!!

- Hvit tispe (rosa) 1455 g (opp 273 g) Krever at kallenavnet "Bolla" skifter eier ;-)

- Lilla tispe (orange) 1256 g (opp 260 g)

- Beige tispe (fortsatt beige) 1160 g (opp 220 g)

- Grønn tispe (brun) 722 g (opp 218 g) Ser man det, opp like mye som sin søster ;-)

 

 

25. november 2013 På flyttefot!

 

Luna har vært litt ambivalent de siste dagene. Hun synes det er så kjekt å være med oss tobeinte. Men så var det de valpene, da. Nede på valperommet. Og hun der matmor som stadig skal ha henne ned til dem. Men så, akkurat når hun har lagt seg til med de søte små, så skjer det noe på stua. Eller så kommer det en "matlagingslyd" fra kjøkkenet! Eller en "spiselyd" fra stua. Og da kan man da skjønne at det er langt mer interessant å være oppe der det "skjer"...

Så det har blitt så som så med melkeserveringen de siste dagene. Noe valpene selvsagt har klaget høylydt over. Spesielt et par av valpene vet å gi beskjed.. Så da har matmor kommet løpende da, med deilig "valpegrøt", som alle synes er kjempegodt. Gutten syntes det er så godt at han til og med har tatt seg et lite bad midt i matfatet.. Heldigvis synes Luna det er heeelt ok å slikke valpene rene etter at de er ferdige å spise.

 

Vel, etter en natt uten en eneste melketår på de små, og heller ikke noen "morgenmad" tok matmor i dag en sjefsavgjørelse. På tide å flytte hele "bøtteballetten" opp der det "skjer". Så da var det bare å ominnrede stuen, rydde litt og flytte litt rundt. Og vips var valpekassen på plass. Dette viste seg å være veldig smart. For i dag har alt gått på skinner. Hver gang valpene "caller" løper Luna bort for å sjekke; Er det bare mas? Eller er de virkelig så sultne at de må få en skvett?

"Blå",, "lilla" og "hvit" gir stadig vekk beskjed om at NÅ, nå får du bare komme hit og gi meg en kos også! Og Lukas, 7 åringen i huset (snart 8!!) har ingenting imot sin nye tittel "Sjefsvalpekoser"!! "Beige" og ""småen" er enda ikke så interessert i å bli kost med. Men det kommer nok, om ikke så lenge..

 

 

24. november 2013

 

I helgen har det vært fullt hus på Skinstø. Vegard og Julie (Eriks barn) har vært her. Vel, de har ikke akkurat vært her stand by... For de er jo ungdommer. Og ungdommer har jo ofte så mye fore.. Så Erik har kjørt dem hit og dit. Vegard har vært med konfirmasjonsgruppen sin både lørdag og søndag, bare innom for en matbit og en blund. Mens Julie var på Julebord med jobben sin (hun går 1. året på videregående, men jobber som et prosjekt èn dag i uken. Dette halvåret har hun jobbet i en klesbutikk, og så var hun så heldig å bli invitert med på julebord med de ansatte.

I dag fòr Vegard avgårde tidlig og skulle ikke komme hit igjen. Mens Julie har vært her hele dagen. Vi har kost oss og tjuvstartet på adventstiden; først med "Hjemme alene"-filmen, så juleribbe og om ikke det var nok julekos, kakemannbaking. Lukas fikk besøk av kompisen sin, Sander, så også han har tatt del i filmtitting, julemat og kakebaking.

Nå hadde jeg 1/2 time til overs, mens jeg venter på at mørdeigen til mine engelske julespesialiteter "minced pies", kjøler seg ned i kjøleskapet, så tenkte fordrive tiden med å skrive litt i dagboken. Tok like godt Macén med meg ned på valperommet. For Lunamor er bittelitt lei av å være med valpene sine, hun vil mye heller være der det foregår ting som ribbelaging og baking.. Hmm! Lurer meg på hvorfor?

 

Valpene, ja! De er så utrolig søte nå. Noen ordentlige morsomme "skruer". De stavrer rundt på sine små, korte bein, og har ikke helt kontroll på hvor de går. De har begynt å få litt oppbløtt valpefôr nå, og når jeg sette små skåler med mat ned til dem er det nok ikke bare magen som får mat. Men like godt baken, eller begge beina. Heldigvis har ingen prøvd å bade i matfatet enda. Men det er nok ikke lenge til det også skjer..

Tenner har de også fått; ørsmå men sylskarpe. Så nå er det bare å passe seg. Høre begynner de jo også å gjøre rundt dissee tider. Og det måtte jeg sjekke ut skikkelig i dag. Er dette ordentlige Spisshundemner, mon tro? Jeg var klar over at gutten kunne høre allerede, for han gir tydelig beskjed når han synes Lukas kan roe seg ned et par hakk.. Har hørt gutten både knurre og bjeffe ørlite grann. Veldig søtt igrunn. Han må jo få lov å sette seg i respekt, eneste hannen i kurven som han er..

Vel, tilbake til mitt eksperiment.. Jeg satte meg altså ned ved valpekassen og prøvde meg på noen små (u - ) lyder. Og joda! Alle sammen rettet blikket mot meg og stoppet å spise (hadde skålen med mat fremme akkurat da). Og "beige" tispe, jommen meg kunne ikke også hun gi lyd fra seg både på den ene og den andre måten.. Hun er nok en tøffing, "beige" tispe, ikke så ulik opphavet (i hvert fall på morssiden..). "Hvit" og "Lilla" driver fortsatt bare og "kurrer" som om de skulle være to duer og ikke Mittelspitz´ i det hele tatt. De er nok også mer godslig anlagt. Mistenker dem for å være litt mer lik sin far, Milou, både i gemytt og utseende. Men, men, enda er det tidlig å si. Men èn ting er sikkert, større og større blir de, hver eneste dag. Og mer og mer "fluffy".. Har tenkt å prøve samle dem på et bilde - / julekort men vil vente enda et par uker på at de "fluffer" seg enda mer opp. Ulempen er vel at de da vil være enda mer mobile enn de er i dag, så ender vel opp med et bilde med mye "julestæsj" og minus en eneste valp..

Nei, nå klager de høylytt her. Luna har gjemt seg.. Får vel prøve å finne henne så de alle kan få seg en liten kveldstår. Skal bli deilig for Luna den dagen de begynner spise litt mer valpefôr... Slitsomt for hundemor med mange små og mette, det er sikkert og visst..

 

 

22. november 2013 "nattlig utflukt til dyrelegen"sitt inntog

 

Sliten.no..... Klokken 0145 i natt vekket "frøkna" matmor. For så vidt ikke noe uvanlig det etter at valpene gjorde sitt inntog. For Luna har funnet ut at midt på natta er et utmerket tidspunkt for en av sine mange, lange (do-) turer. Så da var det bare å få på seg "fillene" og gå, da. Denne rusleturen ble "bomtur" (og ikke bommelibomtur ;-) ), men hun fikk da tisset og markert seg der nye "rivaler" hadde gjort sine inntog. Så den vanlige turen opp på kjøkkenet for "påfyll", før vi endelig fikk lagt oss ned igjen. Men frøkna var altså ikke fornøyd. Mye romstering og graving, og skraping på døra. Så da var det bare å kle seg igjen, for runde nummer to rundt nabolaget. Nå fikk hun endelig utført sitt ærend og vi fikk omsider kommet oss i seng. Det var vel egentlig nå man begynte å ane uro. For Luna virket slettes ikke i slag. Valpene, som prøver "henge seg på" hver gang Luna entrer valpebingen måtte gang på gang innse at her ble det ikke noen servering.

Nå begynte Luna å puste hurtigere og hurtigere. Hun var tydelig utilpass. Som den flinke sykepleier man er ble temperaturen tatt "et visst sted" og måleren viste 38,6, som er en normal temperatur for en hund. Normalt vil Luna etter tur og mat legge seg til og sove. Puste og pese gjør hun sjelden. Man kan knapt høre henne puste. Nå hørtes hun ut som da fødselen startet og jeg begynte bli alvorlig redd for henne. Man har da lest side opp og side ned om alt som kan gå galt før -, under- og etter en valpefødsel. Kunne hun lide av hypokalsemi? Mangel på kalsium kan i verste fall medføre kramper og det som verre er. Så da var det bare å ringe da. Til vetrinæren. Midt på natta. Jaja! Han får nå betalt for å være våken til alle døgnets tider.... ;-)

Vetrinæren, en hyggelig ire, ble også litt bekymret da han hørte hva jeg hadde å fortelle. Han kunne sikkert også høre Luna i bakgrunnen , for så høyt peste hun.. Han var redd for den samme tilstanden som jeg tenkte på. Spesielt da han hørte hvilken rase Luna er; liten hun med stort valpekull er ikke alltid å spøke med. Så da var det bare å komme seg i bilen og kjøre til "hans" kontor, en halvtimes kjøretur til Gården dyreklinikk på Storetveit (på andre siden av Bergen by). Vi ankom samtidig med vetrinærene, og Luna var vel sånn passe fornøyd, for "dater" med vetrinærer har aldri vært hennes greie.. (Bortsett fra han søte, snille vetrinæren på Knarvik, da ;-) ).

Lang historie kort; blodprøver ble tatt, temperatur tatt (39,6) undertegnede fikk utdelt oppsamlingstrakt til urin og så var det ut på tur . Avslutningsvis på med blykappe og annet verneutstyr (for selv om vetrinæren hadde med seg en "medvetrinær" foretrakk Luna matmor som assistent ved den skumle røntgenbenken.)

Resultatet av undersøkelsene var som følger:

Alle blodprøver var fine! Inkludert kalsiumnivået!! Urinprøven var ok. But! "Stomack looks a real mess! " Stakkars Luna! Her prøver hun bare være en god mor og spise mer enn masse næringsrik mat, slik at valpene skal få den serveringen de fortjener.... For Luna er til vanlig en litt kresen, småspist hund, som sjelden spiser mer enn ett måltid for dagen. Nå for tiden er hun oppe i 6-8 måltider av samme størrelse.. Det måtte vel til slutt straffe seg?

Men å så glad matmor var for at kalsiumnivået i blodet var som det skulle. Fo hva skulle vi ha gjort om noe galt skulle skje med Lunaen vår. Og tenk på alle de søte små valpene hennes.. Eneste "medisinen" vi fikk med oss hjem var en ny fôrpose og noen bokser våtfor til å blande det med, fôr spesielt for mageproblemer (selvfølgelig valpefôr, for diende tisper skal ha valpefôr så lenge de gir melk..). Zolac (medisin for magen) hadde vi allerede hjemme..

Da vi endelig kom hjem var det bare å slå av vekkerklokka (som nok hadde duret og gått en stund) , ringe jobben og høre om det var greit om man kom en liten halvtime for sent, hive i seg "bøttevis" av sterk kaffe for så å kjøre på jobb.

Luna så heldigvis allerede mye mer fornøyd ut, så fornøyd at hun la seg pent ned i valpekassen til alle små´s begeistring. Det ble sågar tid til å tilby en "sleik" våtfôr til valpene. Igjen var det bare "småen" og "bolla" som var interessert i en smaksprøve.

 

Vel hjemme fra jobb var det flere små som var interessert i å snuse på matskålen. Alle, bortett ifra "lilla" ville smake. Da ble det litt "knuffing" over maten.. "Småen" fant ut det var best å sikre seg, og fant ut beste plassen like godt var midt i skålen, med alle fire.. vel er hun liten, men kjapp og for seg - det er hun.. ;-) (Luna var faktisk den minste valpen hos vår oppdretter da vi kom på besøk til henne. Beskjeden virket hun også.. Vel, alle som kjenner Luna vet at her er prinsessen med "bein i nesa".. ;-)

 

I morgen er det helg, og da skal jeg kose meg med valpene, Luna og fotoapperatet. Først en tur til ei venninne, som hentet hjem sin lille "Sasha" (langhåret dachsgutt) for ca èn uke siden., for å ta bilder av valpen og jenta hennes. Håper å klare ta noen fine bilder av valpene her også. De er ordentlig viltre blitt, slåss og lekebiter hverandre hver gang de er våkne. Og "spurter" rundt i valpekassen på de fire små bena sine. Det er utrolig hvor mye flinkere de blir fra en dag til neste, alle sammen. Ordentlig goìnger alle sammen..

 

 

 

21. november 2013 Valpene er 3 uker!

 

Nå begynner det virkelig å bli livat i valpekassen. Alle de fem små er nå på alle fire og kravler rundt, lekeslåss og biter litt på hverandre. Man kan begynne og ane litt hvordan de forskjellige personlighetene blir.

Gutten er absolutt den som er mest for seg, i hvert fall når det kommer til å mat. De andre er nok veldig glade de gangene han sover sin dypeste søvn når anledning til mat byr seg. Når gutten der imot er våken er han en racer bort til mammaen og tømmer den ene patten etter den andre. Må ikke tro han gir seg når de pattene som vender opp er tømt.. Her må undertegnede passe på så de andre også får slippe til. Lurer på om han ikke kan være den "fødte" sporhunden" ;-)

"Bolla", eller hvit tispe, er kanskje ikke slik man først skulle tro. Hun er faktisk litt beskjeden, og respekterer det når de andre valpene har funnet sin matstasjon. Men hun er stor og akkurat som gutten klarer hun å nå de underste pattene, enten ved å bore snuten under mammaen sin eller samme metode fra baksiden. Bolla er en ordentlig koseklump ;-)

Heldigvis for de andre sover både gutten og hvit tispe over noen måltider. Da koser de andre seg i ro og mak.

Lilla tispe er ikke fullt så beskjeden som sin store søster. Her får man passe på slik at hun ikke presser sin lille søster bort fra maten. Lilla er en liten tøffing både når det gjelder matsituasjonen og i lek. Hun var da også den første som begynte og gå. En artig, livlig liten krabat. Fortsetter hun sånn er det ikke utenkelig at hun kan ha en spennende karriere i agilityringen feks.. ;-) Hun er også veldig fin og avslappet når man nå forsiktig har begynt å kose og sosialisere henne ørlit granne. Hun ser direkte på deg med sine små, kvikke øyne.

Beige tispe var i starten litt forsiktig i matsituasjonen. Hun har da også hele tiden vært den nest minste tispen. Men nå, den siste uken ser jeg oftere og oftere at hun har lagt seg til og dier før de andre har skjønt at restauranten er åpen. Vel, gutten er jo som oftest der, men så er beige en god nummer to. :-) Hun er den mørkeste tispen, veldig lik på farge til den fargen mammaen har nå (når hun har mistet nesten all underullen grunnet valpingen). Ellers liker beige tispe å ta livet med ro. Hun ligger gjerne godt sammenkrøllet under et teppe og koser seg.

Grønn tispe, "småen", er fortsatt minstemann. Men selv om hun foreløpig er liten av vekst tar hun det igjen på personlighet. Hun er ikke vond og be når Luna tilbyr sin melk, hun er ofte en av de første bort til "matfatet", men velger gjerne ikke alltid den beste plassen. Kanskje det er helt bevisst, at hun er en smarting? For de gangene hun finner "gromplassen", vel, da er de største raskt borte og dytter henne vekk. Ikke fordi hun er svak, men fordi de andre fysisk er en god del større enn henne. Heldigvis har hun en god "hjelper" (oppdretter) som setter opp "gjerde" slik at hun får drikke i fred. Og sugerefleksen er det heldigvis ikke noe å si på. Så mat, det får hun i seg. Lukas (7åringen i huset) ropte her en ettermiddag veldig fornøyd; "Småen" bæsja DEN stor bæsjen når du var ute!!" :-) Et godt tegn, er det jo. Luna "rydder" fortsatt opp etter småtassene, så foreløpig er det rent og pent i valpekassen selv om alle kroppslige funksjoner tilsynelatende er ok hos alle valpene.

 

I går, på dag 20, tenkte jeg jeg skulle prøve med litt "superfôr", så jeg smurte litt av dette smakfulle fôret utover en lav skål og satt det ned i valpekassen. Interessen var ikke helt på topp. Blå gutt, lilla - og beige tispe lå stappmette og sov. Men "småen" og hvit tispe var våkne og nysgjerrige. Det endte med at "småen" stod midt i matfatet og slafset i seg minst halvparten. Hvit var litt mer forsiktig, men spiste litt hun også. Prøvde med en teskje i dag og det samme skjedde igjen. Det er enda tidlige dager, snart vil nok hele gjengen slåss om maten også i skålen når den blir servert ;-)

 

Siden valpene i dag er 3 uker gamle var det tid for å veie. Og slik så det ut i dag;

 

- blå gutt 1210 g (siden fødsel opp 423 %)

- hvit tispe 1182 g ( " 322 %)

- lilla tispe 996 g ( " 348 %)

- beige tispe 940 g ( " 339 %)

- grønn tispe 504 g ( " 190 %)

 

Hvis jeg får inspirasjon senere i dag skal jeg prøve ta 3 ukersbilder av valpene. Akkurat nå "litt" sliten, for Luna spiser 7-8 ganger så mye som hun ellers pleier. Noe som medfører nattlige turer - (toalettbesøk) klokka 03 på natten nesten hver natt.. Ofte etterfulgt av en 2-3 retters på kjøkkenet før hun synes det kan gå an å sove litt til...

 

20. november 2013

 

I dag har valpene fått sin andre kur mot innvollsparasitter. De skal har denne medisinen igjen om 2 uker, og så om to uker igjen. Deretter skal de ha medisin når de er 3 måneder og 6 måneder. De har ikke noen tegn til "makk i magen" akkurat, sånn som de alle legger på seg... ;-)

 

 

15. november 2013

Hvit tispe åpnet øynene i morges. Og gutten i ettermiddag. Da venter vi spent på at beige tispe skal gjøre det samme.

 

14. november 2013 Valpene er 2 uker!

Valpene er 2 uker i dag og alle vokser og trives. Det er ikke lett å veie dem, for de er noen livlige krabater. Men etter mye om og men ser 2-ukersvekten i forhold til fødselsvekt slik ut:

 

- grønn tispe 344 g (opp 98 %)

- beige tispe 637 g (opp 197 %)

- lilla tispe 695 g (opp 213 %)

- blå gutt 801 g (opp 246 %)

- hvit tisp 810 g (opp 189 %)

 

OG - LILLA TISPE HAR ÅPNET ØYNENE SINE I DAG! Da venter vi spent på resten av gjengen. Det kan skje når som helst nå.. HVIT TISPE stavrer forresten ustøtt rundt på beina sine nå. Hun er sterk og stor

 

12. november 2013

 

I dag har noen av valpene fått klippet de ørsmå klørne sine. For de har vokst masse siden de så dagens lys. Må passe på så de ikke klorer hverandre eller Luna. Fortsatt er det bare den minste valpen som har åpnet øynene sine, mens lilla tispe har tatt sine første, vaklende skritt rundt i valpekassen. Alle klarer stå litt med bakbeina. Ellers er det mest kryping / svømming på gjengen. De krever fortsatt mye av Luna og spiser opptil flere ganger på natten. De vet godt og gi beskjed til mammaen sin at nå får hun komme med maten, og høres ut som et lite kor med fugleunger som venter på maaaaat!

 

 

11. november 2013

 

Da er det gått 4 dager siden sist. Luna koser seg med valpene sine, men klarer nå og løsriver seg litt fra dem. Og den tiden bruker hun i stuen sammen med oss, eller på litt lengre turer rundt i nabolaget. Hun er fortsatt en veldig flink mor, og valpene krever sitt, også på nattestid. Det går nok ikke mer enn 2-3 timer selv på natt før de er der igjen og får den gode melken fra henne.

I dag var det tid for å gi valpene sin første kur mot innvollsorm. Luna fikk dette en uke før valpene ble født for, gjennom henne, beskytte valpene fra de ble født. I dag fikk hun igjen denne medisinen. Og alle valpene fikk altså sin første dose. For å kunne hvite hvor mye medisin valpene skulle ha ble de i forkant av medisineringen veid. Og vekten den fortsetter, ikke uventet, rett til værs:

 

- Beige tispe 495 g

- Gutten 635 g

- Hvit tispe 656 g

- Lilla tispe 555 g

- Grønn tisp 300 g

 

Om de likte medisinen? Ikke noe særlig. Selv om den visstnok skal ha høy smakelighet. Vel, som man sier; " Vondt skal vondt fordrive.

 

GRØNN TISPE, "SMÅEN" HAR ÅPNET ØYNENE SINE I DAG!! Da venter vi spent på at resten av gjengen også skal gjøre det.

 

 

7. november 2013

 

Valpene er 1 uke gamle! Juhu!!

De har alle fin vektoppgang og har i løpet av 1 uke følgende vektoppgang:

- grønn tispe 233 gram - opp 34 %

- beige tispe 357 gram - opp 66 %

- lilla tispe 408 gram - opp 84 %

- hvit tispe 498 gram - opp 78 %

- blå gutt 488 gram - opp 111 %

 

Luna vil fortsatt ikke gå så lange turer fordi hun raskt vil tilbake til valpene sine. Men hun klarer nå å gå ifra 5-10 minutter før hun haster tilbake til dem.

 

5. november 2013

 

Måtte bare veie "nurkene" igjen. Lukas (7år) fikk være med å hjelpe. Han går i 2. klasse og holder for tiden på med statestikk i mattetimene, så i tillegg til å være til hjelp får han også øvd seg litt både på statestikk og subtraksjon. For valpene ligger ikke lenger rolig på vekten når de skal veies, så vi må ha de i ei lita papirskål. Den veier 22 g har Lukas funnet ut og må selvsagt trekkes ifra vekten som vises. Det spørs om vi ikke snart kan gå over til å veie èn gang i uken, bare se hva vekten viste i dag!!

 

- grønn jente (småen) 206 gram (opp 17 gram siste døgn)

- beige jente 296 gram (opp 60 gram på to døgn)

- lilla jente 348 gram (opp 60 gram på to døgn)

- gutten 382 gram (opp 85 gram på to døgn) Jepp! Han spiser HELE tiden....

- hvit jente 412 gram (opp 93 gram på to døgn) WOW!! Jammen lever hun opp til sitt (kalle-) navn

 

Så! Alle valpene vokser og trives der oppi valpekassen og Luna er en kjempeflink og tålmodig hundemamma.

Og vi kan sikkert gå over til å veie småtassene x 1 / uke, om ikke Lukas skal fortsette å føre statestikk og øve seg en stund til...

 

 

4. november 2013

Luna har vært i fin form uten magetrøbbel, helt til i dag. Så måtte en tur til dyrelegen og kjøpe Zoolac. Det funket som bare det.

I dag er det kun grønn jente som er blitt veid: 189 gram og opp 10 gram siden i går.

 

3. november 2013

 

Dag 3. Veies på nytt:

- blå gutt 297 g

- hvit jente 319 g

- grønn je nte 179 g

- lilla jente 288 g

- beige jente 236 g

 

Dvs alle valpene har gått forbi sin fødselsvekt!

 

 

2. november 2013

 

Valpene vokser og trives. Vel, de dier, dier, dier, sover litt, og dier enda litt. Må hele tiden passe på "småen" for de andre har en tendens til å brøyte seg frem og tar ikke fem øre for å kuppe beste "puppene" helt bakerst, selv om "småen" tilfeldigvis skulle være der allerede.. Er blitt anbefalt å veie dem nå de første dagene. Gutten og "bolla" kunne jeg vel strengt tatt unnlatt å veie. Helt tydelig at de legger på seg.. Gutten er gått opp enda 20 g, "bolla" har snudd nedgangen og har også lagt på seg 20 g siste døgn. Lilla 22 g, beige 23 g og sist, og minst "småen" , Juhu!!, har også snudd nedgangen og er 10 g "tyngre" enn i går!! Vi krysser fingrene for at hun snart er tilbake på sin fødselsvektt (174 g).

 

 

1. november 2013

 

Valpene er blitt èn dag gamle. Luna er flink mor og har nesten ikke tid å gjøre sine nødvendige ærender engang, før hun spurter inn igjen til valpene sine. Hun har god matlyst og drikke "bøttevis" med vann, men hun vil ha mat og drikke servert "på sengen". Trenger vel ikke forlate valpekassen bare for å spise, vel.. Så er det tid for å veie valpene for første gang siden de ble født. Spenningen er stor. Det er vanlig at de går ned litt i vekt de første dagene etter fødselen før det snur , akkurat som med oss menneskene. Gutten hadde lagt på seg 20 gram, hvit jente ("bolla") hadde gått ned 10 gram (jaja, hun tåler det nok), lilla jente hadde gått opp 11 gram, beige jente ned 23 gram. Og så var det "småen" da, grønn jente? Hun var jo minst, bare 174 gram ved fødsel.. Ned 24 gram.. Huff! Her måtte man forhøre seg litt. Fikk gode tips om å gi litt druesukkervann til henne før mating. Som sagt så gjort.. Dette skulle bli en travel kveld og natt..

 

 

 

31. oktober 2013 (dag 60) Fødsel og Halloween!!

 

Luna har gravd og grav. Pustet og peset hele natten. I dag er hun på dag 60. Hun har fem valper i mage (et stort kull for en liten hund.) Så vi kan regne med at hun ikke går så mye lenger. Denne morgenen føler jeg på meg at noe kan skje.

 

Og det gjør det.. Hun peser bare mer og mer utover dagen og er svært urolig. Valpekassen vil hun slettes ikke ligge i. Hun veksler mellom å legge seg i sin lille hundeseng og i den ekstra store hundesengen som er kjøpt inn til senere, når valpene er blitt litt større og skal ha en ekstra fin koseplass. For sikker hets skyld legger jeg et "tisselaken" i den store hundesengen, den hun for det meste holder seg til. Klokken 1430 er pesingen ganske så intens. Hun har funnet ut at den lille sengen er å foretrekke. Jeg føler meg nesten like rastløs som vesle frøkna, tørker støv og vet ikke helt hva jeg skal finne på. Ny som jeg er i dette sjekker jeg Luna jevnlig, og venter på at "slimproppen" skal løsne. Da skal visst fostervannet gå ca 2 timer etterpå. Men Luna er en ekstra renslig, liten hund. Så jeg er jo litt redd hun vil skjule slike spor.. plutselig.

Klokken 1500 skriker plutselig Luna høyt. Et skrik! Jeg løper bort for å sjekke! Ser en liten, hvit klump og tenker at der, der kom slimproppen. Luna er veldig opptatt med å sleike, eller spise noe. Sjekker igjen, det er ikke så godt å se for akkurat nå ligger hun i den lille hundesengen, den uten "tisselaken". Merkelig, tenker jeg, hvor stor den slimproppen var. Jeg innser raskt at det slett ikke er noen slimpropp. Det er en VALP! Navlestrengen er alt bitt over, og morkaken har Luna nesten alt fortært.. Raskt befrir jeg valpen fra "posen" den ligger i, for sikker hets skyld suger jeg litt i munn og svelg i tilfelle det er fostervann der. Og så bærer jeg valp og mor over i valpekassen, det rette stedet for slik en begivenhet!! Den lille hundesengen og gulvet er kliss vått. Her skjedde alt på en gang... Luna peser en del.

 

Heldigvis ringer Karen meg opp igjen. Hun svarte ikke da jeg prøvde ringe da Luna skrek.. "Her er det bare og komme!" klarer jeg å rope inn i telefonen, " første valpen er alt født, en flott, hvit, gutt, fort deg så du rekker nestemann!". Heldigvis både jobber og bor Karen ikke så langt unna oss, så hun rekker heldigvis nestemann. Karen er oppdretter av Keeshond, den største av de tyske spisshundene, og fikk sitt første kull i juli i år. Hun har en genuin interesse for hunder, har nå 3 Keeshonnd boende hos seg, mens hun også eier en fjerde sammen med sin mor. Så Karen har vært med på valpefødsel en gang før og spurte om å få lov å være med på Lunas valpefødsel. Noe jeg setter veldig pris på..

 

Det tar ikke lang til før neste valp ser dagens lys. Klokken 1512 kommer det en stor, flott tispe. Hele 280 g veier hun!! Gutten var ikke mer enn 231 g (selv om det også er en bra størrelse på en Mittelspitzvalp..). også hun får hjelp til å befris fra posen hun ligger i, mens Luna biter navlestrengen som om hun aldri har gjort annet. Nå går det en stund før det skjer noe mer. Luna bruker tiden på å stelle med de to valpene sine. Tenk så fantastisk naturen er. Hun vet akkurat hva hun skal gjøre. Så begynner hun å presse igjen, samtidig som hun fortsetter å stelle valpene sine. Multitasking! En skikkelig jente, det er det hun er..

 

Klokken 1533 kommer nok en liten pose, denne er mindre enn de andre to. Ei skjønn, ganske mørk krem (?) lita jente på bare 174 gram ser dagens lys. Karen må "slynge" henne litt rundt da hun virker litt slapp. hun suges for væske i munnen. Luna er flink å hjelpe til. Hun navler henne og steller henne så pent atte.

 

Klokken 1600 kommer enda en valp. Veldig spennende hvilket kjønn denne blir? Jammen blir det ikke enda en jente, beige (krem?) på farge og 222 gram. Karen er imponert. Valpene så langt er like tunge som de hennes My, Keeshonden fikk, bortsett ifra småen på 174 g, da..

 

Nå går det litt lenger tid. Luna slapper litt mer av og steller sine søte, små. Jeg er så stolt av henne. tenk å være så flink!! Vi venter og venter. Hun begynner å presse kl 1640. Vi tar tiden, for det er greit å vite hvor lenge valpen blir liggende i fødselskanalen. Det kan jo ofte ta tid med de siste valpene har man da lest.. men Luna virker slett ikke sliten. Hun steller de fire, presser forsiktig. Kommer ikke et knyst fra frøkna.

 

Og så, klokken 1703 kommer nok en liten pose. Nå er det vel en gutt, tenker vi. Men nei, enda en liten tispe har sett dagens lys. Hun er litt slapp, så vi hjelper henne litt før Luna får henne til seg, så hun får stulle og stelle med henne som hun kan. Jenta er den mørkeste av valpene, hun er 214 g (den nest minste) og er akkurat like perfekt som sine fire søsken.

 

Nå venter vi og ser om Luna rroer seg? Røntgenbildet som ble tatt for en liten uke siden viste fem små skjelett, men et par av dem som fikk se bildene lurte litt på om det kunne ha gjemt seg en sjette valp inni der, et sted. Luna peser en del, så vi er ikke helt trygg på at hun er ferdig. Men hvem ville ikke pest etter å ha født fem søte, små individer!! Heldigvis for Luna. Og heldigvis for meg, ny oppdretter som jeg er, er det "bare" fem valper der inne. Luna legger seg til ro når det er gått ca en halv time til. De nyfødte legger seg til å die. Selv om det hele startet litt brått gikk det jo helt etter "oppskriften" og vi puster alle lettet ut.

 

På drøyt 2 timer kom det altså til verden:

 

i1 Hann og 4 tisper:

 

Kl 1500: gutt (blå) farge: hvit (tror vi) vekt: 231 gram

Kl 1512: jente (hvit) farge: hvit eller krem vekt: 280 gram

Kl 1533: jente (grønn) farge: krem vekt: 174 gram

Kl 1600: jente (lilla) farge: krem vekt: 222 gram

Kl 1703: jente (beige) farge: krem vekt: 214 gram

 

For de spesielt interesserte. Litt om hvordan valpene ble født!

 

Litt vanskelig å huske hvilken vei de alle kom. Gutten vet jeg ikke sikkert. Men så raskt som den kom regner jeg med den kom med hodet først. En kom med rumpa først. Det gikk veldig fint. Måtte bare lirke og støtte bitte litt. To kom med hodet først. Og den siste. Den som brukte litt lenger tid enn de andre. Den kom sidelengs!! Fikk litt sjokk med en gang. Men lirket litt forsiktig og så smatt hun ut lett som bare det.. Så alt jeg har lest om problemer under fødsel (leste Astrid Indrebø´s obstretikk) og hvordan man ev kan hjelpe. Ja, det fikk vi, heldigvis, nesten ikke bruk for. Kanskje fordi vi har verdens beste Lunamor, som bare kan det..